Språklige forhold i middelalderen

Oversatt utdrag fra Beowulf, gammel engelsk strofe: På morgenen, tjenerne fulgte de utenlandske menn hele tiden, helt til lederen over fiendens hær forsto at de hebraiske menn hadde truet dem med sverd.

Vi finner likheter med den oversatte Beowulf-strofen og den gammel engelske. Vi har for eksempel morning og morgentid.


Bildet du ser er første siden av det såkalte "Beowulf-manuskriptet" (uttales ˈbeːo̯wulf) . Beowulf-manuskriptet er den største, og mest berømte, delen av den såkalte "Nowellkodeksen" som har fått posisjon som Englands nasjonalepos. Beowulf er et gammelengelsk heltedikt skrevet av en ukjent skald omkring 750 med røtter i nordiske, muntlige overleveringer. Det er det best bevarte verket på gammelengelsk, og er blant de eldste bevarte gammelengelske kvadene.

Kvadet handler om Beowulf, helten fra Götland som kjemper mot Grendel, som angriper den danske mjødhallen Heorot og dens beboere, Grendels mor, og senere i livet etter å ha tilbakevendt til Götaland og blitt kronet til konge, en drage. Han blir skadet til døden i kampen med dragen, og etter sin død blir han begravet i en gravhaug i Götaland av hans tjenere.

tirsdag 1. desember 2009

Trendbrudd
Det moderne prosjek var en spennende tid hvor de nye ideene rundt menneskets plass i verden og i livet generelt som virkelig slo igjennom fra 1500-tallet og helt til i dag. De viktigste momentene ved det moderne prosjektet er kort fortalt:
- Troen på vitenskapelig sannhet.
- Troen på vitenskapelige metoder.
- Troen på moralens gyldighet.
- Troen på siste-instanser.
- Troen på avsløringsstrategien.
- Troen på framskrittet.
Jeg har valgt ut et bilde som et slags symbol på modernismen fordi det er annerledes enn det man har laget før. Denne kunstneren symboliserer for meg nye som er helt nytt og som er et brudd på det tradisjonelle.
Bildet er av Andy Warhol og laget malerier på en ny måte med farger, ingen hadde brukt før. I tillegg til at han var homofil var dette nytt
Lagt inn av Ulrik kl. 01.41 0 kommentarer
google_protectAndRun("render_ads.js::google_render_ad", google_handleError, google_render_ad);
torsdag 22. oktober 2009

Don QulijoteI dag var Bjørnar borte, så vi fikk beskjed om å lese s299-301. Dette var et utdrag fra den berømte boken om Don Qulijote og hans absurde oppfatning av virkeligheten som får han til å utføre de merkeligste bedrifter. Dette blir beskuet av hans trofaste væpner Sancho Panza.Utdraget er fra muligens bokens mest kjente scener, da Don Qulijote prøver å angripe vindmøller i troen om at dette er kjemper. Dette går selvfølgelig galt.Jeg synes utdraget er morsomt å lese. Det er heller ikke for langt, noe som ikke er en ulempe på morgenen. Utdraget er morsomt fordi Don Qulijote er en underlig karakter med et like underlig bilde på omverdenen. Det som er mest underholdende med utdraget er måten forfatteren har ordlagt seg. Utdraget er skrevet på en seriøs måte, men innholdet ikke er det.
Lagt inn av Ulrik kl. 00.22 1 kommentarer
google_protectAndRun("ads_core.google_render_ad", google_handleError, google_render_ad);
tirsdag 13. oktober 2009

Renessansen

Jeg har latt meg inspirere nok av Michelangelo sitt bilde, som Norsklæreren vår har postet på sin blogg, at jeg ønsker å ytre litt om renesansen.
Bildet, som alle ser, er nydelig, men hva kan dette bildet si oss om renessansen som periode i et historisk perspektiv?
La oss først starte med det faktum at i renessansen levde man gjerne ikke lenger enn til fylte 50 år. Gud på den tiden, var et faktum. Det korte livet var en prøvelse før det evige paradis og livet gikk til å forbrede seg til livet etter døden.
Renessasen var en ny tid, preget av nye tenke og opplevelsesmåtet. Den største forskjellen derimot, lå nok i menneskets plassering. Tidligere, i middelalderen, så man på Gud som sentrum for alt. I renessansen fikk ting og hendelser den verdien som mennesket gav dem. Mennesket beveget seg i sentrum. Renessansen (fransk for gjenfødelse) var en gjenfødelse av antikke verdier, men også en gjenfødelse i synet på mennesket. Enkeltmennesket ble på ny viktig.
Hvis man ofrer et blikk på Michelangelos verk (bildet ovenfor) ser man det rennessansen og kunsten i renessansen baserte seg på. Mennesket var ikke Guds undersått, men "in touch" med Gud. I tillegg er bildet klart med realistiske detaljer og man ser menneskets muskler og sener. På den tiden fikk man mer innsikt i menneskets anotomi og dette syntes i kunsten. Kunsten fikk gjerne tvetydige uttrykk.
En detalj som mange tar for gitt, er at kunsten blir signert, først i renessansen begynte kunstnerne å signere verkene sine. Dette er blant annet grunnen til at man kjenner renessansekunstnere som Michelangelo og Da Vinci. I middelalderen så man gjerne på kunstneren som en håndverker, nå ble kunstneren mer sentral og ble sett på som en som skaper og et geni.
Lagt inn av Ulrik kl. 01.37 1 kommentarer
google_protectAndRun("ads_core.google_render_ad", google_handleError, google_render_ad);
tirsdag 8. september 2009

"Prinsessa av Burundi"
I dag har vi hatt norsktime og av den grunn opna anledninga seg for å lage eit nytt innlegg.Vi høyrde ei lydbok ved nanm "Prinsessa av Burundi". Dette var ei historie om ei feit dame som fikk ein tynn beundrar. Ho ville ikkje innsjå at nokon virkeleg kunne elske ei så stygg, så den tynne beundraren begynnte å ete seg opp. Det heile ender med at dei blei samman når ho innsjår ein ting eller to om spisinga hennar.Min eiga reaksjon på lydboka er at det er ein håplaus romantisk komedie. Eg synast ikkje den var så innmarig morosam.
Lagt inn av Ulrik kl. 02.00 1 kommentarer

Raklmaefri
Nå er bloggen min endelig blitt fri for reklame. Alt av reklame er tatt bort!
Lagt inn av Ulrik kl. 01.59 0 kommentarer
onsdag 19. august 2009

Norskrelatert innlegg:)
Fant på cyperspacen et quite jeg tenkte var relevant i denne bloggen..Denne sitaten er fra språkrådet:"Det er et demokratisk krav at tekster fra staten skal være så klare som mulig. Hvis vi som arbeider i staten, glemmer det, skaper vi unødig avstand mellom folk flest og det offentlige. Det er også rimelig å kreve at statsansatte mestrer rettskrivningen i de to målformene.Språktjenesten for statsorganer, som er en del av Språkrådet, arbeider blant annet for at tekster fra staten skal bli klarere og mer leservennlige. Vi hjelper også statsorganene med å heve språkkompetansen i både bokmål og nynorsk. Alle som arbeider med språkbruk i staten, kan be språktjenesten om råd og hjelp."Relevant i forhold til nynorsk-debatten.Kommunister?Språkbeskyttere?
Lagt inn av Ulrik kl. 01.37 1 kommentarer

Irritert:/ hmmDet irriterer meg litt med lange mellomrom mellom hvert innlegg. Håper det bare går over...